Hvor ble det av vinteren

2011/2012 har desverre ikke skiltet med god gammeldags nord-norsk vinter. Vinteren har vært preget av lite nedbør i form av snø, mye vind og relativt mildt vær. Er glad jeg ikke har vært hundekjører i vinter, det har vært en vanskelig sesong når det kommer til treningsforhold. Noen sledeturer har jeg fått, og det har vært riktig så trivelig! Og det beste er at flere av sledeturene har startet hjemme fra egen hage, veldig praktisk. Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg er priviligert som har tilgang på hundespann når det klør i sparkefoten!

Både to- og firbente har slått seg raskt til ro i nytt hjem, vi trives alle sammen. Veldig praktisk å kunne gå turer hjemmefra både på beina og på ski uten å måtte bruke bilen. Og flytte omlag 15km utenfor sentral-Alta har ikke vært annet enn positivt.

Den sorte og den brune lever i beste velgående. Ask ha blitt 7 år, og har fått kallenavnet “Gråskjegg” av Øyvind, til tross for at han ikke har ett eneste grått hår i barten. Mulig han  er blitt eldre, men gammel, nei DET er han ikke. Løper fortsatt som en rakett på tur. Lágo runder snart 4 år, den 23.mars. Så da trer han vel inn i de voksnes rekker snart, kaaanskje. Han er jo tross alt “lillebror”. Men til sommeren når det kanskje kommer en liten sort til i hus, og da får guttaboyz noe å bryne seg på. Det er på tide å tenke på å begynne å utdanne en redningsrekrutt som kan ta over for Ask om 3-4 år.

Det har vært ganske stille på aksjonsfronten, et par aksjoner i 2012. Den ene ble med en ørliten tur med Redningsskøyta “Vekteren” på vei mot Stjernøya (savnede funnet rette etter vi forlot kaia i Alta). Onsdag i forrige uke var det aksjon her i sentral-Alta, hvor det ble ca 20-30 minutters søk på Ask før savnede dukket opp på bussen i Kautokeino. De siste årene har det bare blitt flere og flere aksjoner i bebyggelsen, så det har blitt noen søk i boligfelt, hager og i sentrum. NRH Alta lag har et godt samarbeid med Alta Lensmannskontor, og de er flinke til å kalle oss ut og bruke redningshunder ved behov i Vest-Finnmark politidistrikt!

Etter noen mnd med treningsfri, er Ask og jeg endelig i gang med litt NRH-trening igjen. De siste to ukene har det blitt en liten økt en kveld i uka, og neste trening er førstkommende onsdag. Vi trener for tiden i litt andre, men nyttige, miljøer som f.eks i og rundt dekkhauger, pallestabler og rundt bygninger.

Man merker at det går mot lysere tider, og med mildværet vi har hatt de siste to ukene, så føles det som om våren er rett rundt hjørnet. Men man skal ikke se bort i fra at kong vinter kommer med et siste pust!

Finnmarksløpet ble i år fulgt fra sidelinja for min del. Som sjåfør og handler for Team Lyngen. Tommy Larsen var min handler i fjor, og i år var det min tur å gjengjelde tjenesten på FL500. Det ble dessverre en kort tur, da Tommy brøt mellom sjekkpunkt Levajok og Karasjok pga et ungt spann hvor ingen ville ta ansvaret med å lede ann etter at to av hundene ble satt ut i Levajok. Men sånn er gamet, og det er lite å gjøre med hunder som ikke vil. Vil de ikke, så vil de ikke. Det er hunder, ikke roboter.

Til slutt en liten snutt av Askeladden som ivrig apporterer på dagens lille stimuli, dummyer med på tur

Oppdatering

Fikk en hilsen fra Tonje her på bloggen, som plumpet inn i innboksen på e-posten om at det va leeenge siden æ hadde oppdatert bloggen… Spark i ræva kan man vel kalle det på godt nord-norsk! Må nok ta meg i nakkeskinnet og skrive noen ord. Problemet er vel egentlig at jeg venter så lenge mellom hvert innlegg, at jeg lar være å oppdatere fordi det blir så mye,  jeg husker ikke hvor dagene ble av. Så målet må vel bli å oppdatere lite og ofte.

Sårene til Ask grodde fint og ble borte, så furunkolose er heldigvis utelukket. Fikk tatt bakterieprøve av et av sårene og resultatet viste 3 bakterier; stafylokokker, e-coli og en jeg ikke husker navnet på.

Det har ikke blitt så mye trening på Askeladden i høst. Noe spor og runderinger i mørket, et og annet feltsøk har det blitt, men fint lite i november. Det kommer enkelt og greit av den grunn at jeg ikke har vært så motivert for trening. Jeg har prioritert turer på hytta og telt i helgene og bare lufteturer i ukedagene. Har fått gjort litt egentrening på Spenst et par dager i uka, i tillegg til at jeg har trent huskiene til Berit og Tormod på Jøraholmen en eller flere dager i uka.

3.november var vi på visning, og 16.november fikk vi aksept på bud. Så om kort tid blir det flyttesjau og mye malearbeid da huset har trehvit panel i så og si alle rom…! Så januar og februar blir hektisk vil jeg tro. Heldigvis går skiløypa rett forbi huset, slik at det blir enkelt å få trimmet hundene. Faktisk går skiløypa fra huset og forbi jobben min, så jeg skal prøve å få til å ha med hundene i bilen og gå på ski hjem fra jobb (ca 7 km) noen dager i vinter.
Huset ligger på Røstmoen i Eiby utenfor Alta, ca 15 minutters kjøring fra her vi bor nå. Vi gleder oss til å bo “på landet” med skogen, flott turterreng og skiløype i nabolaget!

Den siste uka har endelig vinteren meldt sin ankomst. Ser frem til skiturer og sledeturer!

 

Status for Askeladden

har hatt noen runder hos veterinæren i år. 2 klør måtte trekkes, en i vinter og en på våren. Så hadde han noen ekle sår under buken som var betendte og ikke ville gro. Første antibiotikakur på 10 dager (Synulox) hadde ingen effekt og først etter 20 dager med Keflex ble sårene bra og ble borte. I juni ble Ask plaget med analkjertlene. Han hovnet opp og var sår. Han fikk 10 dager antibiotika (Synulox) som ikke hjelp, deretter 7 dager med Onsior (betennelsesdempende), som i grunn heller ikke hadde noen effekt. Så dukket det opp et sår under haka hans som var fylt med puss. Så dukket det opp et likt så på en bakfot mellom to tær, og ett til under haka. Rens og Fucidin salve fikk det ikke bort, og det ble nok en tur til veterinæren. Det ser ut som om det kan være noen resistente stafylokokk bakterier som er på ferde. Det ble tatt dyrkningsprøve av såret mellom tærne slik at vi får greie på hvilke bakterier vi har med å gjøre, og i mellomtiden er Ask satt på en 21 dagers antibiotikakur med Keflex (hans 7 kur i år…ikke bra!!) og et par uker med kortison for å få ned hevelsen i analåpningen. I tillegg gir jeg han “Vita Biosa” (probiotika for å opprettholde en god bakterieflora i mage/tarm pga antibiotikakuren. Flytende, kjøpt på helsekost), Dog Vitality omega 3 og byttet i går fôr til Royal Canin Dermacomfort 25 (mindre protein og mer B-vitamin).  Så får vi se om alt dette hjelper på. Jeg har jo en liten mistanke om at dette kan være furunkolose. Jeg måtte si til veterinæret at jeg er imponert over at Ask fortsatt vil inn på klinikken, og det var hun enig i! Han hoppet selv opp på undersøkelsesbordet uten å bli bedt om det, så han ga tydelig tegn om at han vet hva som skal til for å bli ferdig Dessuten begynte sårene å gro etter bare 2 dager med Keflex og sårrens. Jeg har også smurt på aloe vera hver dag, og nå ser sårene fine ut, har lukket seg og ser ut til å gro fint.

Tross alt dette er Ask i godt humør, har god appetitt, er fin i magen og ser ikke ut til å være plaget i det daglige. Han har jo begynt å bli en godt voksen kar med sine 6,5 år og er til daglig en bedagelig og rolig hund hjemme, mens på tur og trening er han like sprek som han alltid har vært. Jeg har tatt det litt rolig med trening siden han får så mye medisin nå, men i dag har Ask og Lago fått hver sitt feltsøk og spor. Dessuten blir det fin passivitetstrening (vente, sitte og se på) på begge siden jeg holder på med en hund om gangen. Mens jeg tråkket feltene fikk Ask og Lago løpe løse, og så fikk de ligge i dekk mens jeg la ut gjenstandene. Så satte jeg de fast mens jeg la ut to sporoppgaver, et kort spor til Lago og et sporoppsøk til Ask. Mens felt og spor fikk ligge å godgjøre seg gikk vi oss en tur. Ask er ram på lemenjakt for tida, og han fant en i dag. Heldigvis spiser han de ikke, så jeg ber han bare om å slippe, så går vi videre. Avsluttet turen med å klippe Lago, og da la Ask seg ned for å sove. Før vi dro hjem ble det litt jobb på voffsene. Føst gik Ask sporoppsøket sitt. Jeg hadde lagt det opp slik at når han fant sporet måtte han også velge riktig retning, og det gjorde han med glans og fikk etter kort tid gjenstand i sporet og belønning. Så fikk Lago ta sitt feltsøk med 4 gjenstander, og deretter Ask det andre feltet. Det også med 4 gjenstander. Begge hundene jobbet fint og hentet inn alt på kort tid. I Ask sitt felt hadde jeg bl.a lagt ut et tomt tablett-brett på 3×7 cm, men det var vel ingen sak å finne for en rutinert feltsøker! Til slutt fikk Lago gå sporet sitt. Han har ikke gått spor siden i fjor sommer, men sporet fint og rolig til tross for mye vind i dag. Han fikk en gjenstand + slutt, og sporet var ca 150 meter. Fin jobb av begge hundene i dag, og mye fin passivitetstrening for begge to. Lago er jo roligheten selv når han blir bundet, og Ask har blitt veldig mye flinkere enn han var før som unghund! Han sitter også stille og rolig å ser på, og legger som oftest ned. En og annen gang kan det komme noen pipe- og sutrelyder fra Ask, men i dag var han tyst.

Nå skal det bæres og stables ved i uteboden så vi kan fyre til vinteren.

Høst

Et lite blogg opphold har det vært, så det er vel på tide med en lite oppdatering.
Høsten har meldt sin ankomst, med løv som begynner å bli gult, oransje og rødt. Med andre ord en fin tid er i vente. Noen helger på kalenderen er allerede “booket” for høsten, med bl.a besøk av Øyvinds familie og jente-jakttur sammen med Ingvild og Marit.

I uke 32 var Ask og jeg på NRH’s hovedkurs i Helligskogen (Skibotn i Troms). Det var 47 deltakere + 9 instruktører, og mitt lag besto av 8 gamle kjente og en, for meg ny instruktør, Lill Bøe fra Trønderlag. Hovedfokus for A-tren (godkjente ekvipasjer som deltar for å trene) var lange overvær. Hundene fikk mage fine erfaringer på å følge opp fert som de pga terreng til tider mistet og måtte finne igjen. Og det er ganske så fantastisk å se på hunder som får et overvær på 200-300 meters avstand og som bare legger avgårde for å finne den de har i nesa! Vi trente også litt på vannsøk. Det ble søk etter klær som var under vann. Og en dag fikk hundene søke i utfordrende terreng/miljø ved å søke i et elvejuv mellom kampesteiner. Utfordrende!
Noe som var morsomt for oss retriever-folk var at det var 27 deltakende retrievere på kurset, og at vi fikk smalet ALLE + førerene til et felles bilde! Faktisk var 5 av 8 hunder på mitt lag retrievere, to flat, tre labrador, og 3 av hundene het “Ask”!

Bak f.v: Rita, Jonas, Kjell & "Ask", Ragnhild & "Gipsy", Line, Bjørn Einar & "Hubert". Foran f.v: Helge & "Brutus", Elias, Mona & "Zenia" og meg & "Ask". Bente og Lill mangler på bildet.

Ask i farta, har noen i nesa!

Jeg fant, jeg fant!

Alt i alt en fantastisk flott uke i NRH-bobla sammen med en herlig gjeng med bare hundefolk!

Helga etter hovedkurs var en liten NRH-gjeng samla igjen. Denne gang på Banak flystasjon i Lakselv for å trene sammen med 330 Skvadron (Sea King) og ha litt teori om mapsourse, telemeny og groove.

330-crewet og NRH dio 14 gjenge samlet

Nuffe, Zulu og Ask tar en fellesdekk foran maskinen

ekte kjærlighet

Pompel og Pilt

 

Sommerferie

Ferie, hvilken herlig tid. Tiden vi kan bruke til akkurat det vi måtte ønske. Og det må jeg kunne si at også jeg har gjort. Jeg startet ferien med en overnatting hos min gode venninne Guro i Lyngen. Guro bodde og jobbet her i Alta for noen år tilbake, men flyttet hjem til Lyngen igjen etter noen år i Alta. Jeg pleier å ta en stopp hos henne når jeg er på kjøretur i de traktene, og det er så god å se gode venner igjen. Vi kan alltid bare ta opp tråden igjen der vi slapp, selv etter ett år, og det er så flott. Guro og jeg ble kjent gjennom hestemiljøet, og det er jo fortsatt vår store felles interesse som mer enn gjerne kan skravle om. Derfor er det alltid obligatorisk å være med til hesten når jeg er hos Guro. Eller, det er vel mere frivillig enn obligatorisk.
Lørdagskvelden ble det ost, kjeks og vin på verandaen i herlig sommervær. Kvelden og skravlinga ble avsluttet i fjæra.

Sommerkveld

Søndag ble jeg med Guro til hestene før jeg kjørte videre sør mot Narvik. Alltid godt å være med hester, det blir så alt for sjelden jeg får tid. Lar bildene tale for seg.

Guro og Mannu

 

Guro og Nobel

 

Nobel, Guro og Mannu i elva

Flere bilder kan du se hvis du trykker her.

Søndag (10/7) kveld var jeg framme i Håkvikdal, rett sør for Narvik. Der venta Øyvind og Lago på hytta, de hadde allerede vært der to uker. Etter et par dager der pakket vi snippsekken og satte kursen for Skjomenfjellet. Planen var å padle på Gautelisvatn som ligger 900 m.o.h, og finne oss en fin plass å sette opp teltet. Vi padlet vel ca 6 km med kanoen fullastet med hunder og bagasje. En del vind, og på en så stor innsjø ble det litt bølger, men ikke mer enn at det gikk greit å sitte i kanoen. Vi fant oss ei vik hvor vi slo leir, og planla å ligge der i 3 netter. Da teltet var slått opp fyrte vi opp stormkjøkkenet. Ikke mye ved å finne så høyt oppe til fjells. På menyen stod det marinert entrecôte med ris og sjampignon.

Det ble noen kalde og regnfulle dager. Vi fikk oss en tur rundt et vann, Jordbasjavri, like ovenfor teltplassen dag 2 (onsdag), men ingen fisk bet på i ruskeværet. Jeg tok nok flere bilder enn jeg gjorde kast med stanga, og Fjelljo ble prosjektet.

Jordbasjavri

 

Fjelljo i svevet

 

Fjelljo

 

Torsdag regnet det fortsatt, vi tok oss en tur langs Gautelisvatn, men ingen fisk. Gikk tilbake til teltet og fikk på oss tørre klær og fikk varmet oss i soveposene. Sovnet av. Da vi våknet bestemte vi oss for å pakke sammen og reise tilbake til hytta i Håkvikdal en dag før plan. Som sagt så gjort. Vind og regn, men bølgene var ikke verre enn at det gikk gret å padle i kanoen. Vi kom inn i ei vik, og der sto en stor reinflokk på land. Dermed tok Lago sats og hoppa ut av kanoen 20 meter fra land. Det vugget godt, men vi kantret heldigvis ikke! Ask holdt seg rolig og ble i kanoen. Resten av padleturen ble en våt fornøyelse. Innen vi var med bilen var vi gjennombløte av regnværet og både hunder og folk var glade for å se bilen igjen! Da alt var pakket inn i bilen og kanoen fortøyd på taket satte vi kursen mot det gode hytteliv. Tross 4 grader og regnvær i to dager, ble det en fin tur, det var vi enige om.

I Håkvikdal ble det små turer oppover dalen i løpet av uka. Veldig fint der, men tok jeg bilder?! Nei…

Tirsdag 19/07 satte vi kursen nordover. Før ferien hadde vi bestemt oss for å stoppe innom Polar Zoo i Bardu, og delta på Wolf Camp. Dette hadde vi sett frem til, og vi ble ikke skuffet! Vi fikk et glimt av alle dyrene, selv gaupa og jerven som er kjent for å være sky! Men høydepunktet var definitivt besøket hos ulvene, up close and personal. Helt fantastisk å få muligheten til å komme så tett inn på et så flott dyr! og få tilbringe en time inne i innhegningen sammen med tre sosialiserte ulver var bare helt rå opplevelse. De tre ulvene Steinulv, Luna og Ylva er kullsøsken født i 2008, og er kjent som Salangsflokken i Polar Zoo. Det er et kull etter parkens alfapar, Nanok og Gaida. Det var så flott å se hvor tydelig de kommuniserer, hvert minste lille vink av kroppsspråk ble oppfattet og tatt til følge dem i mellom. Jeg fikk inntrykk av at de nesten ikke trenger å gi mer enn et ørlite lite signal seg i mellom i forhold til hvordan tamme hunder kommuniserer. Signalene virket så ørsmå, men allikevel tydelige, og ble oppfattet og tatt til følge umiddelbart. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. En av ulvetispene ble litt ivrig og oversosial med meg på et punkt, og tok tak rundt armen min med munnen og dro. Jeg bare satt helt rolig, og en av de to dyrepasserene bare reiste seg opp og gikk mot den, og den slapp. Helt udramatisk og ufarlig, og jeg følte meg ikke på noe tidspunkt utrygg! Jeg hadde hele tiden i bakhodet at det er ville dyr man har med å gjøre, men jeg kunne ikke la være å få ha følelsen av at det var som å være sammen med tre hunder. Trygghetsfølelsen kom nok også gjennom det at hunden er så lik ulven, og de har samme språk, så jeg følte at jeg kunne forutse og lese dem. Det vare bare en herlig og uforglemmelig opplevelse, og jeg tror at å sosialisere disse ulvene gir de en bedre hverdag i fangenskap! Vi var en gruppe på 7 personer + to dyrepassere inne hos ulvene, og da gruppa begynte å ule kom ulvene løpende til for å delta i konserten. Herlig!

et ekte ul fra en fullblods ulv

 

Luna og Ylva holder meg med selskap

 

Ylva tar tak rundt armen min

 

Brunbjørnen "Truls"

 

Gaupa "Rødpus"

 

Jerven "Jarmo"

Flere bilder fra besøket i Polar Zoo kan du se ved å klikke her.

Den siste uka har vi tilbringt på hytta i Øksfjordbotn. Øyvind har snekret en del. Nytt gelender på verandaen, da en del av det gamle ble tatt av takras i vinter, og så har han begynt å bygge et lite uthus hvor snøscooteren sak oppbevares på sommeren. Men fredag fikk vi oss en god fjelltur på 8 timer. Vi gikk opp til Sørelvvannet, og der var det mye fisk som bet på sluken, napp på hvert eneste kast! Øyvind sørget for at 7 fjellørret ble med hjem, og jeg hadde latt fiskestanga stå igjen på hytta for å heller ta bilder.

fredagens fangst

Flere bilder fra turen i FB-albumet. (fra bilde nr.52-92).

Vel nede fra fjellet kl.21 får vi litt av et sjokk da vi skrur på TV. En forferdelig tragedie har rammet Oslo, Utøya og Norge. En simpel ekstremist har utrettet en urettferdig handling som ikke gir noen mening for det norske folk. Jeg har ikke ord, det er bare ikke til å tro at noe slikt kunne skje…

I dag, tirsdag 26/7 har vi kommet tilbake til Alta. Alltid litt vemodig å forlate hytta, men veldig godt å komme hjem. Siste del av ferien skal nytes her hjemme.

Lørdag blir det bryllup. Da skal min gode venninne og kollega Ingvild gifte seg med sin Sigurd, og det blir nok en flott dag.
Neste uke er jeg tilbake på jobb, men bare for en uke. For i uke 32 er det igjen tid for NRH’s HKENN, hovedkurs ettersøk Nord-Norge, i Skibotn/Helligskogen. Som jeg gleder meg!

Fortsatt god sommer.

Videoblogg

Legger ut noen filmer.

En snutt av Ask og Lágo på et jorde tidligere i uken da jeg gikk tur.

 

Her ser vi Tobias (Øyvinds nevø på 11 år) og Ask som trener litt lydighet. Og det ser ut til at jeg bare kan låne bort Askeladden til Tobias når det kommer til å gå LP Jeg kan konkludere med at det er jeg som gjør LP kjedelig for Ask, ikke han som synes det er kjedelig!

 

Lágo snorker som en kar i teltet sist helg.

Treningssamling og telttur

10.-13.juni arrangerte NRH Alta lag den årlige pinsesamlingen her i Alta. Rekordstor deltaklese med ca 24 ekvipasjer, fordelt på 4 instruktører Jeg hadde Tore Nicolaysen (Narvik) som instruktør på mitt lag, og har hatt han bl.a som dommer på ukas arbeid i fjor på hovedkurs. Tore er en trivelig kar, positiv, engasjert og full av kunnskap på hundetrening. I tillegg til å være med i NRH som instruktør, hundefører og operativ leder, holder han også på innenfor RIK-programmet med egen hund, og hans forrige hund tror jeg er Norges mest bruksmerriterte Schäfer,  ”BH AD SCHH3 IPO3 SL3 VPG3 Mütz Av Quantos” i tillegg til at han var godkjent redningshund i NRH. Nå trener han opp ny hund “Quint Av Quantos”.
Vi hadde en strålende helg i pinsa, masse fin trening for hunder og førere

Tirsdagen etter pinsa la jeg ut orienteringsprøve for NRH på Pæskafjellet. Fire stykker, Alf, Torunn, Kristian og Marit skulle ta orienteringsprøve i forbindelse med A- og 1.re godkjenninger, og da må noen ordne det praktiske. Vi er flinke i laget til å rulere på å legge til rette for prøver hvert år, så i år var det min tur siden jeg ikke skulle opp til prøve. Løypa var på ca 14 km og det ble en flott kveldstur å legge ut de 6 postene (3 punktorienteringer og 3 postorienteringer). Øyvind var med meg, og vi fikk en nydelig tur i nydelig terreng. Vi fikk sett mange fugler på nært hold, Fjelljo, Heilo, Fjellvåk og ikke minst Rype! Vi holdt på å tråkke rett på rypa som lå på redet på eggene sine, og den lå å trykka helt til Øyvind satte ned foten 10 cm i fra den! Helt vanvittig opplevelse, vi var jo nærmest i ekstase etterpå!! Vi var ikke framme ved bilen før kl.00.30, etter å ha ært ute i nærmere 5 timer. Vi bestemte oss raskt for at Pæska ble mål for helgas planlagte telttur.
Onsdag gikk de orienteringsprøven, og jeg kunne konstatere at alle fire hadde bestått da jeg hadde sjekket koder og kordinater Gratulerer!

Sist helg ble det som nevnt telttur på Pæskafjellet for å prøve nytt telt. Vi har kjøpt et Helsport “Gimle”, 4 mannstelt for å ha godplass til oss og store hunder. Og plass var det ) Fint og praktisk telt i nydelig natur, hvor det enda til ble en ørret på Øyvind kl.00.30 natt til søndag ) Jeg fikk ikke engang napp i mitt snøre i løpet av turen…

Stolt fisker!

Midnattsol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Holmvann badet i midnattsol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Turkos

Vi kom tett på rypa nok en gang!

I dag dro Øyvind og jeg sammet ut etter middag for å lufte/trenin hund. Vi stoppet først ved et grustak hvor jeg la ut et spor til Ask. Sliter med at han pendler en del i spor for tiden, og at han derfor bli unøyaktig. Grusspor går jeg dessuten alt for sjeldent. Prøvde noe nytt i dag, la ut små karbonadebiter i hvert fotspor i sporet (som bare ble ca 60-70 meter) for å se om han ville være mere nøye og få ned farta litt.
Mens sporet skulle få ligge å godjøre seg litt kjørte vi opp til bhg der jeg jobber for litt jakttrening på myra nedenfor bhg. Startet med litt markeringsarbeid til Ask, kjekt når man har med kaster Han fikk først to enkeltmarkeringer som kom kjapt hjem. Så fikk han en dobbeltmarkering i samme område som enkeltmarkeringene hadde vært, og denne oppgaven løste han kjapt og bra. Fint markeringsarbeid på Ask. Så la vi ut åtte dummyer i et feltsøk/frittsøk. Lágo fikk hente en først, deretter jobbet de samtidig. Ask kom kjapt inn med 4, og fikk sitte å se på at Lágo hentet sine siste to. Man ser at Ask tydelig er mere erfaren og kjappere på å utvide søket enn L er, for han begynner å finsøke nært fører når han ikke finner. Så dette på Ask og tidligere, da de er lært opp til finsøk etter små gjenstander fra NRH treningen. Men nå har Ask blitt flink til å ta nytt terreng i søket og utvide.
Stoppet for å gå grussporet med Ask på vei hjem. Han sporet bra i dag, og jeg hadde så kort line at jeg gikk ved baken hans for å unngå pendlinger ut av sporet og lett kunne se om han gikk i fottråkkene i sanda/grusen. Av de 60-70 godbitene jeg hadde lagt ut, spiste han vel kanskje 5 av de Tydelig at han aldri har gått godbitspor før! Men det spiller ingen rolle tenker jeg, så lenge han sporer og er nøye, sporet er jo tross alt viktigere enn at han skal fokusere for mye på godbiter :-) Men de få godbitene han spiste ga i alle fall en fin belønning med god timing! Han stoppet opp et par ganger, tror det er når han ikke får pendle for langt ut av sporet og blir holdt litt igjen, men da bare bøyde jeg meg ned mot sporet og snuste litt (i steden for å gi sporkommando, vekket jeg heller nysgjerrigheten på hva mor gjør) så var han i gang igjen. Så jeg er fornøyd med sporarbeidet hans i dag.